lørdag, oktober 22, 2011

System overload….

 
Nå har vi hatt uker med jobb om dagen og oppussing og oppgradering av hus om ettermiddagen.
Det blir travle dager og ikke mye hvile.
I tillegg har vi hatt et travelt år.
 
Hulemannen er det beste mannen i verden.
Han er den jeg kjenner som har størst arbeidskapasitet. Han står opp og smiler
kl 06 om morgenen og er klar med godt humør og ståpåvilje fra kl 07
Han sier aldri nei til en jobb og er det noen som trenger hans hjelp så slipper
han det han har i hendene og hjelper de som trenger det.
 
Han har stått på fra morgen til kveld og ikke hatt mer en 4 dager ferie i sommer.
Så plutselig sa kroppen hans stopp. På søndag så gav kroppen hans klar beskjed
om at nå var det nok, NÅ må du slappe av og roe ned tempoet ditt.
Vi var redd for at det var hjertet men heldigvis var det ikke det.
Han er generelt sett sliten og trøtt, blir svimmel og kvalm og har
noe som heter myalgi i brystet. Det betyr at musklene i brystet er
overarbeidet og overbelastet.
 
Det er rart med det, når livet går sin vante gang.
Vi mennesker er opptatt av å være høflig mot hverandre,
ha respekt og ha folkeskikk.
Når vi er på besøk hos hverandre eller vi bor på hotell så trår vi
varsomt av respekt for omgivelsene. Vi respekterer grensene og reglene
som finnes der vi er. Det er viktig for oss å bli oppfattet som at vi tar hensyn.
 
Så hvorfor gjør vi ikke det med vår egen kropp? Hvorfor klarer vi ikke respektere, være høflig og
vise folkeskikk for vår egen fysiske bolig. Vi er jo tanker, følelser og sanser og vi har fått lov
å bebo denne fysiske, levende organismen.
 
Nå er ikke dette noe kjefte-innlegg til Hulemannen,
heller et litt oppgitt tankekjør rundt hvordan alle vi lever våre liv.
Hvordan samfunnet mer og mer bygger opp under at vi skal først stebe etter
utdannelse, og det helst på høyeste nivå.
Og når vi etter så og så mange år får oss en jobb, så ligger det i kortene at vi
skal helst tjene så og så bra. Ikke nødvendigvis en så voldsom karrierestige, men
et stille krav om å tjene masse penger, slik at du kan ha en stort, flatt tv, en herlig stereo med
blue ray, høytaleranlegg som ligner på kino, designerelemeneter i enten interiør eller klær.
Ungene våre skal ha forskjellige spillkonsoller, stilige merkeklær, støvler, jakker, skiutstyr
og så videre og videre.
Vi er et så utrolig jagende kapitalistisk samfunn blitt at jeg får mer og mer lyst til å pakke
alle tingene våre og bo et sted langt, langt vekke fra alt jaget.
 
Nå har jeg nådd 40 år og hvis du vil si at dette er 40-års krisen
som snakker, så værsågod.
De som kjenner meg godt vet at jeg har vært fustrert over dette omtrendt
alltid. Men jeg er bare en mann (eh.. ja et menneske…)….
som gjør så godt jeg kan… og plutselig var jeg grepet i jaget, jeg også.
 
Jeg og min herlige svigerfar snakket om dette forrige dagen:
“Er det ikke forunderlig at vi raser avgårde fra 30 til 50 for å oppnå alt vi vil ha,
og når vi er mellom 50 og 60 så begynner vi å kvitte oss med alt vi har brukt
mye energi på å skaffe. Og så, når vi har jobbet oss litt ned igjen… så svikter
helsen og livet begynner på sin siste del….”
“Tenk om vi kunne være mer målbevisst i 30 års alderen om at vi ikke
ønsker dette jaget og nyte reise og opplevelser når vi er frisk og har god helse.”
Det finnes sikkert mange der ute som gjør nettopp det.
 
Og her er jeg.
Som klager over kapitalismen og jaget for å ha-ha-ha….
Nylig eier av nytt hus og eier av MANGE ønskelister og inspirasjonslister.
Vel, til mitt forsvar så kan jeg si at vi flytter oss ned i både kvadratmeter,
ting å ha og i gjeld. Det er jo et godt steg på veien.
Men jeg er jo 40 og ikke 30.
 
Og i den ånd så vil jeg anbefale min og hulemannens blogg.
En blogg om veien fra å eie dette store, fantastiske huset,
å gjøre det klar til salg og innflytting i nytt hus.
 
klikk på navnet eller bildet og legg deg til som følger.
Det hadde vært kjempekjekt.
 
arild og hege

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du bruker din dyrbare tid på min blogg.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...