lørdag, juli 30, 2011

Livets lære

 
For en helg eller to siden var vi på tur i vår fantastiske norske natur.
Det er dessverre alt for sjelden jeg klarer å få med meg Lillegutt ut i naturen på denne måten.
Han er et typisk produkt av dagens barn, barn av oss curlingforeldre, barn av den digitale hverdagen.
 
IMAG0436
 
Når vi går på tur så ser vi masse herlige blomster. Glade og gode barndomsminner kommer tilbake og jeg
oppdager hvor mye jeg har lært av mine besteforeldre i min oppvekst.
 
Vi så en blomst og jeg spurte Lillegutt; hva tror du den blomsten heter?
Nei, det kunne han ikke svare på.
Se på fargen og formen og prøv igjen, sier jeg.
Han prøver igjen og foreslår Blåklokke.
Rett.
 
IMAG0439
 
Vi ser smørblomst og revebjelle.
Vi smaker på surblader og suger på rødkløver.
Lillegutt og Lillekompis er veldig interessert.
 IMAG0446
 
Når vi går over broen over elven, vil Lillegutt gjerne kaste greiner eller pinner i elven på den ene siden, og
så skynte seg over på den andre siden for å se når pinnen suser på sin ferd, nedover elven.
Han går løs på trærne som står i veikanten og han lærer hvordan han skal dra små grener
av trærne slik at det ikke blir store sår i stammen.
 IMAG0447
 
Han er bygutt og har stor tro på seg selv.
Det skal litt til før han innser at han ikke kan alt, men har mye å lære.
 
IMAG0450
 
Hele turen får meg til å tenke på alt jeg lærte av mine besteforeldre og se på hvordan besteforeldre generasjonen lever og lærer fra seg i dag. Besteforeldre generasjonen nå er så ung, så friske (heldigvis)
og så sulten på å leve livet og se verden vi lever i, at de har et helt annet liv enn de besteforeldrene som min generasjon har hatt.
 
IMAG0457
 
De arbeider gjerne i full stilling og mange er ikke pensjonister før barnebarna er kommet i tenårene.
De jobber fulle uker og har store venneflokker de ønsker å dele opplevelser med på fritiden.
Vi reiser mer enn noen annen gang, og det er spesielt den generasjonen som
er besteforeldre som har råd og tid til å reise.
 IMAG0464
 
Alt dette betyr mindre tid til familie, barn og barnebarn i forhold til hvordan det var før. Det betyr at vi som er foreldre, må omstille oss i forhold til de forventningene vi har til våre egne foreldre og hvordan de skal være besteforeldre for våre barn.
 
Det betyr at mye av det våre barn skal lære, må de lære fra oss som er foreldre, mer nå enn før.
Det innebærer at vi foreldre må være bevisste på hva vi lærte av våre besteforeldre og ikke gå ut fra at det automatisk  blir lært fra våre barns besteforeldre.
 
 IMAG0479
 
Det er meg en glede å lære mine barn det jeg har lært av mine besteforeldre.
Men det slo meg da jeg var på tur, at det jeg trenger selv, er å bli mer bevisst på hva jeg vil at mine barn skal lære fra det jeg kan fra mine besteforeldre.
Nå var nok mine besteforeldre (mormor og morfar) i overkant interessert i båtliv og fiske, hageliv, blomster og bær. Så det har jeg lært mye av. Jeg kunne sløye en fisk da jeg var 11 år.
Jeg var båtvant og kunne fortøye en båt så lett som bare det.
Jeg kan navnet på ulike blomster,
jeg kan sylte og safte.
 
 IMAG0443
 
Men det mangler ikke på barnas lyst å lære eller lyst på å oppleve.
Vi får ofte spørsmål om å gå til sjøen og om vi kan fiske.
Jeg kjenner ofte på lysten til å gå i marka og plukke bær
for å ta den med hjem og sylte.
Men tiden, det er alltid tiden som kommer i veien.
Det var der besteforeldrene skulle vært,
men tiden har tatt dem også.
 
IMAG0462
 
Denne dagen var vi ved Stalheim. Vi gikk til en plass som het Nåli.
Det var en flott og gøy tur og guttene var utrolig flinke til å gå og hadde superkjekt humør hele dagen.
 
IMAG0483
 
Veien til Nåli går gjennom Sivle gård.
På veien hjem igjen fikk vi komme innom det ene huset som er åpent for
turister og gjester.
Fasinerende hus, jeg skulle gjerne høre litt historie her, men damen hadde ikke tid.
 
Tar med den mest kjente sangen som
Per Sivle skrev til sin mor. 
Nydelige ord og dikt. 

Den fyrste songen (1877)
Av Per Sivle

Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga;
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga.

Dei sulla meg so underleg,
so stilt og mjukt te sova;
dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova.

Den vegen ser eg enno tidt,
når eg fær auga kvila;
der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila.

Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som all ting heilar.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du bruker din dyrbare tid på min blogg.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...