torsdag, februar 11, 2010

Når tiden bare går og går

I høst skrev jeg litt om TIDEN her. Eller jeg la inn et lite fint ord om hva Kalil Gibran sier om TIDEN.

Jeg kjenner tiden enda mer nå for tiden. Jeg ser på huden min, stirrer på meg selv i speilet.
Hvem er du egentlig? Jeg stirrer meg selv inn i mine egne blå øyne. Ser på mitt eget ansikt. Hva er det egentlig dette inneholder?

Hvorfor ser du så annerledes ut i speilet enn du ser ut fra innsiden? Når jeg ser på meg fra innsiden så ser jeg ikke slik ut. Hvem er du egentlig?
Når du er så fremmed i speilet… Men ansiktet kjenner jeg likevel så godt.

Vet jeg ikke hvem jeg er? Eller klarer jeg ikke få innsiden til å vises på utsiden? Betyr speilbildet  mitt så mye at det absolutt må være riktig med det som finnes på innsiden?
Altså, ikke slik jeg er i personligheten, men slik jeg SER ut på innsiden.

Du vet når du lukker øynene og ser deg selv.
Ser dere dere selv da?
Altså, når du lukker øyene dine, ser du det samme bilde som finnes i speilet?
Hvorfor stemmer ikke bildet mitt på innsiden med det jeg ser i speilet.
Ta for eksempel hårfargen min. Jeg har nesten svart hår, mørk brun. Men når jeg ser meg selv i speilet så kvepper jeg litt. Jeg har ikke så mørkt hår på innsiden. Selv om det er jeg selv som farger det. Og det er ikke det at jeg bør farge det i en annen farge. Jeg er fornøyd med den og jeg kler den. Men jeg tenker meg i en annen fargenyanse, tror jeg.
Eller høyden min: Jeg er ganske så lav (162cm), men jeg er IKKE så lav!! Faktisk så føler jeg meg ganske så høy. I forhold til andre.

Når jeg ser hele meg selv, ikke i speilet altså, så er jeg ganske tynn også.
Så da er det forståelig at jeg faktisk blir forferdelig skuffet når jeg ser i speilet. Ikke det at jeg er ekstremt overvektig, men den magen og den bakenden ser jeg ikke i det hele tatt på innsiden.
Og huden min… Ahh, glatt, myk og samtidig stram hud på rompe og lår….Lange bein med tynne litt spisse knær..
(absolutt helt og holdent feil)

Så hva er dette egentlig??

Er det slike tanker som kommer når man nærmer seg 40? Er det da man får et økt behov for å virkelig kjenne seg selv, identifiseringspoblemene i “ung-voksen” alder bør være borte nå. Er det ikke nå man skal føle seg trygg, vite hvem man er, være ansvarlig og “voksen”?

Usj… jeg ser i speilet og ser at huden under haken er blitt løsere og litt mer strekt (husker dere sjefen i Ally McBeal som ble så opphisset av “flapsen” til middeladrende kvinner).
Kinnene mine begynner å henge med litt sånn hundepreg (St. Bernardshund) rundt munnvikene.
Lår og rompe er rene berg og dalbane eller cellulitt-heaven.
Og musklene… hvor er de?? Jeg trener jo 3 dager i uken, men likevel er rompen ganske så dissende og daskende.

Vinke til folk i ermeløs topp?? Det er det helt slutt på for da vår grevinnevedhenget/farmorarmene et skikkelig sving på seg. Og til og med hendene og fingrene mine begynner å få litt mer striper på seg enn jeg er klar for.
Øreflippene?? Det er ikke slike tykke, fyldige lenger. Nå er de begynt å bli tynne og slappe de også.

Jeg ser på barna våre. Ungdommene som skal flytte for seg selv og søke på høyere utdanning. Det må være, som jeg har sagt tidligere, en feil et sted.

Feilen er at jeg FØLER meg som en helt annen enn den jeg ser i speilet, den jeg ser rundt meg som eier alle disse tingene, har ansvar for alt dette seriøse, har disse store barna, denne ansvarsfulle jobben.

Men jeg føler meg ELSKET og det vet jeg er en viktig del.

1 kommentar:

  1. Hihi .. måtte dra på smilebåndene flere ganger her :o) Er det ikke rart - at man liksom ikke eldes på samme måte "inni" som utenpå?? Jeg har nok også et annet inntrykk av meg selv enn det jeg får se når jeg ser på meg selv i et speil. Litt rart i grunnen - men samtidig så gir det jo oss en bedre følelse. Skulle man gått rundt og kjent på at man så slik eller sånn ut .. da ble man gående å se i bakken hele tida tror jeg. Men så lenge man føler seg bra inni - så utstråler man det også på utsida .. og det klarer ikke grå hår eller rynker, hengeflesk eller annet å skjule. Det er bare å løfte hodet - se folk rett i øya og TRO at man er den man er inni.

    Kan jo ofte bli et lite sjokk når man ser speilet igjen da .. :o)

    Ha en superduper helg - klemmer!

    SvarSlett

Takk for at du bruker din dyrbare tid på min blogg.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...