fredag, oktober 16, 2009

Et lite ord om VEGAS

Filmen handler om 3 ungdommer (barn) som kommer innunder barnevernet av ulike grunner.

vegas

Marianne som er 16 år, Thomas som er ca like gammel og Terje som er litt yngre (vi får ikke helt vite alderen på gutta, eller så fikk jeg ikke det med meg). 
Marianne har ikke foreldre som kan/vil ta vare på henne, Thomas har en mor som har en voldelig kjæreste kombinert med en del fyll, og Terje mister moren sin på en tur og faren klarer ikke ta vare på han etter dette.

Alle mennesker har bagasje, noen mer enn andre. Min bagasje er ikke så tung i forhold til hva mange andre har, men den bagasjen jeg har gjør at hjertet mitt  ikke er skjermet av et beskyttende skjold. Kanskje det ikke har noe med bagasjen min å gjøre i det hele tatt, kanskje hjertet mitt bare ikke har evnen til å beskytte seg helt uavhengig av hva jeg har opplevd.
Kanskje det bare er slik jeg er.

Denne gangen har fornuftet hjulpet hjertet mit litegrann og laget en liten beskyttelse for hjertet.
Jeg har nemlig lest mye og hentet ut oppgaver til filmen som elevene mine kunne jobbe med både på forhånd og i ettertid. Dette førte også til at jeg kunne forberede meg selv på en del tøffe sekvenser i filmen.

Det å se en jente som føler det er nødvendig å bruke kroppen sin for å få litt omsorg fra det hun kaller familie, eller det vantro blikket og ansiktet til en ung gutt som forstår at kjærligheten som han har å tilby sin mor, ikke er nok for henne.
Eller det å se en gutt søke så desperat etter farens oppmerksomhet at han gjør seg om til en katt, fordi han ser faren kose med huskatten.
Det var sterke saker, nettopp fordi at vi VET at dette skjer i familier rundt oss, i nabolaget og rett i nærheten. Noenganger til og med i familien vår.

 vegas-header

Filmen er filmet i byen her, og det var mange kjente gater, smau og områder.
Jeg husker tilbake til den tiden da jeg løp rundt i gatene med blålys blinkende etter.
Eller da vi klatret over gjerder og oppholdt oss steder vi ikke skulle være.
Jeg lurer på om jeg SÅ de som var i nærheten, om jeg viste dem omsorg og omtanke. Jeg lurer på om jeg spurte dem “går det greit, eller?”
Jeg husker mange av dem som ikke hadde noen som registrerte om eller når de kom hjem. Eller de som bodde andre steder enn hjemme med mor og far.
Jeg lurer på om de følte at jeg brydde meg om dem.

1253862603000_1052837-0909250906_2832508m

Nå som voksen og lærer er det en splittet rolle jeg føler jeg sitter med.
Som lærer ville jeg ALDRI overse….. jeg ville ALDRI latet som ingenting eller ikke brydd meg. Det vet jeg og det har jeg erfart.

Jeg har også erfart at hjertet mitt ikke har det filteret som trengs i slike situasjoner at jeg ikke kunne jobbet i for eksempel barnevern eller rusomsorg. Da er det riktigere at jeg kan gjøre en jobb i skolevesenet. Der er ikke alle truffet av problemene og situasjoner som vi ser i filmen.

Etter filmen var regissør Gunnar Vikene og leder for organisasjonen BAR ( Barn av Rusavhengige) Marius Sørensen- Sjømellingen tilstede i kinoen.
Marius fortalte om sitt eget liv med en mor som valgte rusen og en voldelig kjæreste fremfor han.
Han fortalte mye om hvordan han har hatt det i oppveksten og hvordan han klarte å skjule problemene for skolen. OG han fortalte om en lærer som skjønte hva som skjedde, men siden Marius ikke fortalte noe om hvordan han hadde det, ikke kunne melde fra til de rette instanser.
Marius fortalte om læreren som la dagene til rette for slik at han kunne få en bedre skolehverdag.

Han sa: vær kompis og spør: går det bra? Trenger du å prate? og til alle lærerne som var tilstede sa han at vi også kunne bruke de samme spørsmålene til elevene våre: “trenger du en prat?”, “trenger du litt ekstra tid til leksene?” “hvordan kan vi gjøre hverdagen din litt bedre her på skolen?”

Regissør Gunnar Vikene svarte på flotte og interessante spørsmål fra elevene.
Jeg satt og hadde så lyst til å stille spørsmål jeg også, men jeg tenkte at det var bedre elevene gjorde det. Og det var bra fordi de stilte alle de spørsmålene som jeg lurte på også :-)
Han svarte kjempebra og forklarte godt så det hele ble en flott ramme runt filmen.
I tillegg var han ganske så grei å se på så det var jo en positiv piff…….

Min far valgte oss bort. Ikke for rus eller for en voldelig kjæreste. Ikke for jobb eller sorg.
Han valgte oss bort bare fordi……………….. ingenting………

1 kommentar:

  1. Wow .. dette var et sterkt og åpenhjertig innlegg. Veldig viktige ting du fokuserer på. Synes det er flott at du kjenner deg selv så godt at du har funnet ut hvor du kan gi mest uten at det blir for tøft for deg selv. Det er jo ikke noen tvil om at slikt påvirker en ganske så mye. skal man face dette hver dag - i forskjellige situasjoner, må man nok være veldig tøff og veldig flink til å skjerme seg selv.
    Skulle skrevet så mye mer .. men tror jeg tar meg fem minutter til ettertanke i steden.

    Tusen takk for inspirerende lesing.

    Klem fra Toril :o)

    SvarSlett

Takk for at du bruker din dyrbare tid på min blogg.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...