onsdag, september 09, 2009

Tiden…

tiden

… Og en astronom sa, mester, hva med TIDEN?
Og han svarte:

Dere deler opp den udelelige og umålelige tiden.
Dere innretter deres adferd og til og med sjelens bane etter klokkeslett og årstider.
Av tiden vil dere lage en elv og så vil dere sitte på bredden og se på at den flyter.

Likevel er det tidløse i dere klar over livets tidløshet,
og vet at i går bare er i dags minne og i morgen er i dags drøm.
Og vet at det som synger og  mediterer i dere, fremdeles befinner seg innenfor grensene av det første øyeblikk som slyget stjernene ut i verdensrommet.

Hvem av dere føler ikke at hans evne til kjærlighet er grenseløs?
Og hvem føler likevel ikke at selv om kjærligheten er grenseløs og innesluttet i hans vesens sentrum, beveger den seg ikke fra kjærlighetstanke til kjærlighetstanke og heller ikke fra kjærlighetshandling til kjærlighetshandling?
Og er ikke tiden udelelig og grenseløs akkurat som kjærligheten?

Men hvis du i din tanke må inndele tiden i årstider, så la hver årstid omslutte alle de andre årstidene.
Og la i går omfatte fortiden med minner og fremtiden med lengsel.

fra “Profeten” av Kahlil Gibran (min favorittbok)

privat

Tusen takk for hilsener på bursdagen min

1 kommentar:

  1. Nå er det alt for lenge siden jeg har hatt "Profeten" min framme, jeg kjenner det igjen er på tide. Takk for fine ord og viktige påminnelser.

    Herlig badebilde! =o)

    SvarSlett

Takk for at du bruker din dyrbare tid på min blogg.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...