mandag, august 31, 2009

Når Lillegutt blir bekymret

CIMG0978

I sommer har Lillegutt hatt mye vondt i magen og mamsen og papsen har vært litt bekymret.

Lillegutt har lavt jernlager og fått tabletter for dette så mamsen og papsen trodde kanskje det var derfor han hadde vondt. Vi sluttet på kuren, men magen ble ikke bedre.
Lillegutt har bare pirket i maten og ikke likte noen ting lenger.

Når vi kom hjem fra ferie tok vi oss en tur til legen, og modige Lillegutt ble stukket 3 gangen for å finne blodåre, og de virkelig rotet rundt. Han hadde veldig vondt, men han var tapper og holdt ut slik at de fikk nok blod.
Blodprøvene viste ingenting og legen var lur og sendte det hele videre til sykehuset.

Når skolen begynte igjen og Lillegutt fikk faste rutiner og måltider igjen, ble magen litt bedre.
Men som da han var bitteliten og var veldig syk, så slutte Lillegutt å klage etter en stund. Han godtar bare vondten..

I dag kom det brev fra sykehuset om at Lillegutt har fått time i desember.
Det er veldig lenge til og vi har god tid på å både blir forberedt, bli bedre eller verre.

Da kom alle tankene til Lillegutt frem.
Hva skal vi der? Skal du og pappa være med? Skal de stikke og rote rundt i armen min igjen? Må jeg sove der?  Aleine? Kan det være jeg ikke kan spille fotball lenger? Eller noen ting? Jeg er veldig redd for sprøyter og leger og sykehus…..
Og når jeg spør om han ikke er blitt frisk i magen, sier han at magen gjør fremdeles vondt, bare ikke så mye som før.

Mamsen og papsen skal selvfølgelig være med hele tiden. Vi skal holde deg i hånden og stryke på det gode, gode kinnet ditt. Og du skal få sitte på fanget når de skal ta prøver, og du skal få Embla på armen sånn at det ikke gjør så veldig vondt.

Vi må bare finne ut hva som er galt i magen din sånn at du kan bli helt frisk …..

6 kommentarer:

  1. Hmm, det var ikke bra nei. Liker ikke å høre at barn har det vondt, og har jo tre selv, så vet hvordan du kjenner/føler nå.

    Håper gutten dine er frisk og fin, og at det ikke er noe alvorlig.

    Klem fra meg<3

    SvarSlett
  2. Det er ikke godt å ha vondt i magen, stakkar Lillegutt. Håper de finner ut hva som er galt, så den kan bli helt bra igjen! Både for Lillegutts, og Mamsen og Papsen sin skyld.

    SvarSlett
  3. Heia!
    Skjønner at dere er bekymret, ikke noe kjekt å ha vondt i magen, og det kan være lenge å måtte vente helt til desember.
    Renate jenta vår på 10 år hadde vondt i magen i 3 år, og fikk i februar konstantert diagnosen cøliaki (dvs at hun ikke tåler mel) Vi la om kostholdet på henne og nå har hun en energi lik en "turbokatt".

    Ønsker dere masse lykke til.
    Klem fra Helen

    SvarSlett
  4. Helen: Ja jeg har cøliaki selv, og det kan være arvelig, men blodprøvene viser ingenting. Kanskje vi må ta biopsi..
    Vi får se :-)

    SvarSlett
  5. Hei igjen. Pappaen til Renate har også cøliaki, så det er arveligt. Men vi hadde en dust av en lege som ikke ville ta blodprøve på henne (!) Han sa at det var kolikk - har du hørt! Vi skiftet lege i februar, og han fikk fart på saken, tok blodprøve og verdien hennes var 280 (skal ligge på 20), så det var ikke tvil i det hele tatt. Uff blir sinna bare av å tenke på alle de åra hun hadde vondt. Det har vært en lang vei med Nav i tillegg. De forlangte biopsi, selv om barnelegen og overbarnelegen på sykehuset konstanteret diagnosen. Til slutt skrev overlegen et kvasst brev til Nav og i august fikk vi etterbetalt alt. Er glad vi slapp biopsi, og er glad at det er i orden nå.
    X fingre for dere, og håper det går i orden snart.
    Klem

    SvarSlett
  6. Stakkars guten. Desember er alt for lang tid å venta. Det blir møkje grubling og tenking for både liten og stor. Det er ikkje bra. Håpa virkelig dåke finner ut av det.
    Lykke til!

    SvarSlett

Takk for at du bruker din dyrbare tid på min blogg.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...