onsdag, mai 06, 2009

Min mormor er 80 år, 5 mnd og 4 dager...

pink_petunia_big

....og jeg var på besøk  til henne i går kveld sammen med mamsen.....
Nå er hun blitt skikkelig gammel og i går hørte jeg at stemmen hennes har forandret seg. Hun har alltid egentlig hatt en litt kraftig,  litt dyp damestemme, men i går hørte jeg at hun har fått litt lys gammel-dame stemme.

Hun har alltid hatt en veldig god humor også, men i går var den ikke særlig tilstede.
Hun har alltid vær fæl til å le, more seg over andre og fortelle morsomme episoder, og så fniser hun godt.... ihvertfall sammen med meg... men i går var det bare et lite kort øyeblikk humoren var der.....

Mamsen sier det er fordi hun har voldsomme komplekser for tennene som ikke er i orden, men at det sikkert kommer til å bedre seg når hun får ordnet dem.  Det håper jeg, for jeg liker mormoren min sin humor......
Hun er og har alltid vært utrolig sosial og har alltid vært midtpunktet for selskapeligheter. Hun sang og spilte gitar og lekte med oss unger.... krøp gjerne nede på gulvet og lekte med biler og dukker i stedet for å sitte å drikke kaffe med de voksne.....

Hun har alltid vært en sånn god mormor for meg og en god oldemor for barna mine. Det har vært tider og hendelser som har gjort at hun ikke har vært helt tilstede, men barndommens minner om mormor er gode.... trygge.... lyse....
Minnene preges av helger og ferier sammen med mormor og morfar på hytten, i båten, på stranden, i hagen, på tur eller på gamlerommet til tante i rekkehuset....

Nå er det noen år siden morfar døde og mormor har vært ensom og mye alene etter det. Vi har mast på henne om å flytte et sted med flere andre som hun kan være sosial med, men hun har ikke villet flyttet fra huset som hun og morfar bygget og bodde....

Nå har hun vært en del syk i det siste og derfor fått vært på et sykehjem i noen perioder. Vi håper at hun kan få komme der og bo der, og nå vil hun det selv også.

I går satt mormor, mamsen og jeg ved kjøkkenbordet, som vi har gjort siden jeg var 11 år og de flyttet inn i det huset. Før det satt vi der også,men da var det en spisestue der, i gamlehytten deres. Da sang mormor en sang hun hadde sunget på sykehjemmet og ramset opp navnene til alle som jobbet der og bodde der.... Ingenting i veien med hukommelsen der i gården.......

Mormor er så liten og det at hun hadde dusjet i går gjorde at hun luktet så godt.
Hun røyker som en skorstein,gjør seg til, lukker ørene når hun ikke vil snakke, er sur og kranglete og kan være et skikkelig troll.... 
I går hadde mamsen tatt lys på i stuen og rett etterpå gikk mormor rundt og slukket nesten alle lysene igjen ..... vi satt der nesten i mørke og hun satt der i stolen sin med sur og trassig trutemunn og svarte ikke når mamsen eller jeg snakket med henne. Men så blir hun blid igjen...

Mormor sa i går at hun tror at hun kommer til å dø i år.

Hun har nok tenkt på det i mange år og spesielt etter morfar døde, hun savner han og vil være sammen med han. Det forstår vi godt for en slik mann, far, morfar og oldefar skal man leite lenge etter.

Hun sa at hun håpet at vi kunne skrive noe sånt i annonnsen at:
"Pappa stod på den andre siden og tok i mot mamma"

Jeg vet at dette er livets gang, men hvem vil miste noen en har hatt hele livet?
Nå når jeg sitter og skriver dette drypper tårene og jeg kvier meg sånn til den dagen.  Jeg håper vi kan oppfylle ønske hennes om å skrive det hun ville.....
Samtidig har jeg gode og fine minner og masse bilder å se på...... og så har jeg mamsen min da....

Dette innlegget ble jeg inspirert av først og fremst Neglecta å skrive, og da var innom bloggen hennes fant jeg denne  bloggen som jeg ble veldig rørt av.
Samtidig vet jeg at det å skrive ned det jeg føler og tenker på, hjelper på å gjøre ting litt mindre vanskelig og skummelt. Døden er noe som jeg syns er skummelt....

1 kommentar:

  1. Det er alltid vondt å miste noen man er glad i. Når de gamle føler de har utrettet nok, er ferdige med livet og har hatt det bra, så er det også godt å vite at de får "dra hjem" til noen de savner. Som du sier; vi andre er så heldige at vi får sitte igjen med minnene - og det er også en fin ting å ha. Jeg er av den oppfatning at de fremdeles er med oss etter avreise. Det gir meg ro.

    SvarSlett

Takk for at du bruker din dyrbare tid på min blogg.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...